Sist oppdatert 18. oktober 2026
Kort fortalt
- For en bolig i Tyrkia gjelder tyrkisk arverett — også når avdøde var norsk.
- Arvingene trenger en tyrkisk arveattest fra domstolen. En notar kan ikke utstede den når arvingene er utlendinger.
- Tyrkia har arveavgift, og hver arving må levere en erklæring — også om verdien er under fribeløpet. Fristen er fire måneder når dødsfallet skjedde i Norge og arvingene bor der.
- Boligen kan selges først når arvingene er tinglyst som eiere.
- Arvingene trenger ikke reise til Tyrkia: alt kan gjøres med fullmakt.
Hvilken lov gjelder?
Etter tyrkisk lov følger arv i utgangspunktet avdødes statsborgerskap — men for fast eiendom i Tyrkia gjelder tyrkisk lov. Fordelingen av leiligheten følger derfor tyrkiske regler, som ikke er de samme som de norske. Et eksempel: arver ektefellen sammen med barn, får ektefellen en firedel.
Har avdøde skrevet testament, ta det med fra starten. Det kan endre fordelingen.
Steg 1: Tyrkisk arveattest (veraset ilamı)
Arveattesten viser hvem som er arvinger og hvor stor del hver får. For tyrkiske borgere kan en notar utstede den, men ikke når arvingene er utlendinger. Da må den søkes ved fredsdomstolen (Sulh Hukuk Mahkemesi). Hadde avdøde ikke bosted i Tyrkia, er det domstolen der boligen ligger — altså i Alanya.
En norsk skifteattest kan ikke brukes direkte. Tyrkisk lov krever at en utenlandsk attest godkjennes av tyrkisk domstol, og ofte er det enklere å søke om en ny tyrkisk attest.
Dokumenter fra Norge, som dødsattest og bekreftelse på familieforhold, må ha apostille fra Statsforvalteren og oversettes til tyrkisk av autorisert translatør.
Steg 2: Arveavgift i Tyrkia
Norge har ikke arveavgift, men Tyrkia har det, og den gjelder eiendom som ligger i Tyrkia — uansett hvor arvingene bor.
Hver arving må levere en erklæring om arveavgift (veraset ve intikal vergisi), også når verdien er under fribeløpet. Fristene når dødsfallet skjer utenfor Tyrkia:
- 4 måneder for arvinger i samme land som avdøde — typisk Norge
- 6 måneder for arvinger i Tyrkia
- 8 måneder for arvinger i et tredje land
Skjer dødsfallet i Tyrkia, er fristen seks måneder for arvinger som bor i utlandet.
Boligen verdsettes etter kommunens skatteverdi, ikke markedsverdi. Satsene er progressive fra 1 til 10 %, og ektefellen og hvert barn har et fribeløp — i 2026 rundt 2,9 millioner lira hver. En vanlig leilighet delt på flere arvinger kan derfor havne helt eller delvis under fribeløpet. Avgiften kan betales i seks rater over tre år.
Satser og fribeløp justeres hvert år 1. januar. Tallene over gjelder 2026.
Steg 3: Tinglysing på tapukontoret
Med arveattesten kan arvingene tinglyses som eiere. Tapukontoret trenger arveattesten, pass, et identitetsskjema med bilde for hver arving, gyldig DASK-forsikring og autorisert tolk — og fullmakt hvis noen representeres.
Arvingene eier boligen fra dødsfallet, men kan ikke selge før de er tinglyst. Tinglysingen venter ikke på at arveavgiften er beregnet, men skal boligen selges senere, må arvingene vise at avgiften er gjort opp.
Ved arv betales normalt ikke tinglysingsavgiften på 4 % som ved kjøp — bare et fast gebyr.
Må arvingene reise til Tyrkia?
Nei. Med en fullmakt (vekaletname) kan en representant i Tyrkia ta seg av saken. Fullmakten lages vanligvis ved Tyrkias ambassade i Oslo, eller hos notarius publicus i Norge med apostille og tyrkisk oversettelse.
Slik hjelper vi
Vi forteller dere hvilke dokumenter som trengs fra Norge, sørger for oversettelser, følger opp saken hos myndighetene med tolk og møter på tapukontoret med fullmakt. Dere får status på norsk hele veien.
Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Tyrkiske regler, satser og gebyrer endres jevnlig. Vi sjekker alltid gjeldende regler for akkurat din sak før vi setter i gang.
